Du må huske at det å tenke positivt er nøkkelen til alt. Ved å tenke positvt, vil du automatisk bli i bedre humør, du vil gradvis løfte deg selv høyere og høyere opp. Snakk høyt til deg selv, og si alt du er glad for. Og ikke noe crap om at det er ingenting! Noe er det, om det så er at brunosten på Rema har gått ned i pris. Når jeg er far down, tenker jeg på familien min, vennene mine, ting jeg vanligvis liker å holde på me(sy, tegne, skrive….) Jeg prøver å fokusere på at det er gode ting jeg gleder meg til. Der og da føler jeg ikke gleden. Jeg føler bare crap- men jeg veit at gleden kommer tilbake, det er bare en dårlig dag/uke. Hold fast ved at du VEIT at det kommer til å gå opp igjen. Ei av mine beste venninner bruker og si; en positiv ting med å være skikkelig deprimert, er at du veit at frå nå av kan det bare gå oppover! Akkurat det tenker jeg ofte i sånne situasjoner.
Men, ærlig talt, man kan utrette mye(alt!) bare ved tanker. Og hvorfor? Hele spiseforstyrrelsen er jo tanker! Feilvridde tanker, tanker uten hold i, men likevel tanker, lagd i og av deg! Og er det ikke da ganske naturlig at man burde kunne bli frisk på samme måte som man ble syk? Jobben er å snu tankene. Begynne å tenke positivt. Smil, føl. Jeg er kommet dithen at jeg klarer dette i perioder. Og det er sååå deilig! Det føles som om hjertet mitt stiger over kokepunktet. For å bli frisk, må vi snu tankene våre. Krølle de ut, rette de opp, få alt i orden igjen. Jeg har en teori om hvordan det kan gjøres. Den kommer snart, og keywordet er brukernavnet mitt=)
