Jeg går på Zoloft. Jeg begynte å ta det i starten av desember, tror jeg. Nå har det gått 3-4 måneder. Jeg tror det virker. Det er veldig vanskelig å beskrive hvordan Zoloft virker, av flere grunner. For det første er virkningen svært gradvis, og det er akkurat som når man går opp og ned i vekt-man merker ikke endringen selv, før man plutselig skjønner at nå har det skjedd noe. Det viktigste den har gjort for meg, er at den har fjernet klumpen i magen min. Før, når jeg prøvde å tenke positivt, se lyst på livet og sånn, var alltid den lille klumpen der. Jeg kjente den dypt inne i meg, som en liten stemme som sa: du vet at det blir crap, det er ikke vits, du klarer ikke bli frisk, du har allerede kastet bort drittmye tid osv. Nå er den borte! Og jeg mistenker at Zoloften har drept’n. 
Zoloften klarer derimot ikke å dempe tvangstankene mine, men det er greit. Jeg har jo hatt de så lenge jeg kan huske, så det går greit, selv om det er plagsomt. Det er jo mange som har tvangstanker. Jeg vet at jeg har ekstra mange og sånn, men herregud da, det går fint. Jeg har store planer om å en gang begynne å stå i mot de- men fytti, det er vanskelig. Begynner du å stå imot en, så dras tyngden av den over til den neste, og til slutt må jeg bare krype til korset for å få fred. Etter en heftig indre diskusjon med meg selv, litt aggresjon samt en del ritualer, må jeg le av meg selv. Tenk hadde noen sett hva jeg, ei 20 år gammel jente, driver med! Huff og huff… he he.
